Dårlig inneklima er et stort og økende problem i helsesektoren
Nesten halvparten av ansatte i helsebygg og sykehus oppgir at de plages av dårlig inneklima på jobb, og utviklingen er negativ viser en ny undersøkelse.
I undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet» nylig gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, kommer det frem at én av fire arbeidstakere plages av dårlig eller svært dårlig inneklima på jobb. Av de som jobber i helsebygg og sykehus oppgir hele 47 prosent at de arbeider i et dårlig eller svært dårlig inneklima. Dette er en økning på syv prosentpoeng sammenlignet med tall fra tilsvarende undersøkelse i 2023, noe som indikerer en negativ utvikling.
– Dårlig inneklima kan bidra til sykdom og helseplager hos ansatte og pasienter. Konsekvenser kan blant annet være luftveisinfeksjoner, hodepine, slitenhet, tung pust og forverring av astma og allergier, sier generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund, Guro Birkeland.
Fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen, er bekymret for utviklingen og mener forholdene er særlig uheldige for pasienter med nedsatt immunforsvar.
– For pasienter som allerede har helseutfordringer eller eldre, kan en luftveisinfeksjon være kritisk. I tillegg vet vi at mange brukere og eldre bor fast på helseinstitusjoner med dårlig inneklima, og ikke slipper unna forholdene, sier Mysen.
Birkeland i NAAF legger til at eksponering for fuktskader over tid kan bidra til utvikling av astma.
– Pasienter kan på den måten pådra seg nye helseplager mens de er i behandling på helseinstitusjoner.
Stort vedlikeholdsetterslep i helsebygg
Mysen er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen, og henviser til en rapport utviklet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep i helsebygg.
– Ifølge RIF sin tilstandsrapport State of the Nation (2021) er 41 prosent av norske helsebygg i så dårlig stand at det har behov for oppgradering. De estimerer med at det vil koste samfunnet rundt 40 til 55 milliarder å få helsebygg opp på et akseptabelt nivå, sier Mysen.
Rapporten viser videre at oppgraderingsbehovet vil øke i årene fremover, og at utfordringene handler særlig om dårlige tekniske anlegg knyttet til varme, ventilasjon og sanitær.
Dårlig ventilasjon er hovedårsak
Ifølge undersøkelsen til GK oppgir halvparten av de som plages av dårlig inneklima at det skyldes mangelfull eller dårlig ventilasjon. Også her kommer helsebygg dårligere ut. 55 prosent av ansatte på sykehus og i helsebygg oppgir at det dårlige inneklimaet på jobben skyldes ventilasjonen.
– I undersøkelsen rapporterer halvparten av de som utsettes for dårlig inneklima på jobb om forhold som gjør de tunge i hodet. I tillegg oppgir én av fem at de får luftveisplager som tørr, irritert hals eller hoste, sier Mysen.
Dårlig inneklima gjør først og fremst at ansatte blir mindre produktive og trives mindre på jobb, men for én av ti ansatte i helsesektoren er forholdene er så kritiske at det de vurderer å bytte arbeidsplass.
– Helse- og sosialtjenester topper allerede NAVs statikker over næringer som mangler arbeidskraft, og vi ser at det er en stor og økende bemanningsutfordring i helse- og omsorgsyrker, sier Mysen.
Han mener dårlig inneklima i helsebygg er en konsekvens av manglede verdibevarende vedlikehold av offentlig bygningsmasse over tid, og peker på en tilsvarende utvikling i andre kommunale bygg, som skoler og barnehager.
– Det er dårlig samfunnspolitikk å la bygningsmassen råtne på rot. Når du lar byggene forfalle øker utgiftene knyttet til rehabilitering på sikt, og regningen blir totalt sett mye høyere enn ved å investere i forebyggende vedlikehold. I tillegg fører dårlig inneklima både til lavere produktivitet blant ansatte, flere helseutfordringer, mer sykefravær og høyere turnover i bransjer som allerede sliter med rekruttering.
Mysen mener det kreves krafttak i helsesektoren hvis vi skal møte fremtidens behov for helsetjenester.
– Behovet for helsetjenester vil øke i årene fremover, fordi befolkningen eldes og flere lever lenger med sykdom. Ved å investere i godt inneklima oppnår vi økt bygningsverdi, bedre helse og pasientomsorg, samt mer fornøyde og produktive ansatte.