Miniguide for beslag

Beslagløsningene er vist i anvisninger hvor hovedtemaet er alt annet enn ”beslag”. Det er bare en av anvisningene (Byggdetaljer 520.415 ”Beslag mot nedbør”) som tar for seg generelle prinsipper for beslagløsninger. Derfor er det nå laget en figursamling beregnet for bruk på byggeplass.
Figursamlingen, som tidligere er omtalt/presentert i Blikkenslageren, er utarbeidet av Byggforsk i samarbeid med VBL.
Vi vil fremover komme med små faglige ”drypp” med utgangspunkt i figursamlingen. Artiklene vil forfattes av seniorforsker Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk.
Dette notatet inneholder prosjekt-informasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport.
SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

Nødvendig med beslag

”Alle” bygninger har beslagløsninger. Det dreier seg om beslag mot inntrengning av nedbør i forbindelse med tak og fasader. Parapetbeslag (gesimser), sålbenkbeslag, sokkelbeslag er noen eksempler.
Beslagene er nødvendig for å få til gode byggetekniske løsninger i forbindelse med avslutning av eller overganger mellom ulike bygningsdeler og komponenter. Figur 1 viser typiske steder på fasader og tak hvor det vanligvis er behov for beslag.

Figur 1: Oversikt over steder med mulig behov for beslag på tak og fasader. Også med enkle bygningskropper blir det behov for beslag. På bygninger med mange arker, vinkler osv. øker antallet beslag og også kompleksiteten i overganger og skjøter. (Kilde: Byggdetaljer 520.415 Beslag mot nedbør”).

Hensikt og funksjon

Hovedregelen er at beslag mot nedbør kun er å betrakte som en ytre regnskjerm i en to-trinns tetning mot regn og vind. Beslag skal fange opp det meste av nedbøren og lede dette bort fra bygningsdelen.
Det må skje på en måte som både hindrer av vann ledes inn i de bakenforliggende konstruksjonene, og på en måte som gir liten mulighet for unødig vannpåkjenning og misfarging/tilsmussing av de synlige overflatene. Blikkenslageren må derfor ha fokus på underlaget for beslaget.

Kan det trenge inn vann?

Kan vannet komme inn og skade den underliggende eller bakenforliggende konstruksjonen? Dette er spørsmål blikkenslageren må stille.
Man må vanligvis forutsette at det vil komme vann inn under eller bak beslaget. Det vannet skal ikke kunne komme inn og skade konstruksjonene. Oftest betyr det at underlaget må tildekkes av et vanntett sjikt (membran), før beslaget monteres. Hvis beslaget er plassert langt ut i klimaskjermen, slik at vann bak/under beslaget ikke kan skade konstruksjonene bak, er det ikke nødvendig med et slikt tettesjikt. Eksempel på dette er vinduer plassert så lang ut at sålbenkbeslagets bakkant avsluttes i plan med eller utenfor veggens vindsperresjikt.

Sålbenkbeslag for vindu lang inn i veggen Figur 2: Her vises prinsippløsning for underlag og utforming av et sålbenkbeslag. Eksemplet viser en litt ”spesiell” løsning fordi vinduet tydeligvis er planlagt å plasseres langt inn i ytterveggen.

Slike løsninger er ikke å anbefale i strøk av landet der det er mye slagregn. Hvis man allikevel kommer bort i slike løsninger, MÅ det legges en vanntett membran i vindussmyget før beslaget utformes og monteres.

I tillegg skal sålbenken ha godt fall utover (min. 1:5), være utformet med endeoppbrett, oppbrett i bakkant, tette hjørner og dryppnese. Oppbretten i bakkant skal selvsagt tres inn i det ferdig utfreste sporet som skal finnes i underkant av vinduets bunnkarm.