–  Bidrar gjerne i dialogen med fylket og skolen

VBL-lederen har forståelse for Arnt Rune Rausands frustrasjon når det kommer til rekruttering. Rausand er daglig leder i Bratseth Ventilasjon i Molde og uttalte i et intervju med Blikkenslagere.no at han mente VBL må jobbe mer for å skape utdanningsmuligheter rundt i landet.

Dyrnes sier VBL jobber med saken, men at saken både er komplisert og tar tid å jobbe med.

– Må tenke nytt

– Vi opplevde et fall i antall studietilbud i faget da KEM-linjen med rørleggerne forsvant. Mange av skolene som hadde tilbud tidligere har nå kun rørleggerlinje. Dette gjør at vi må tenke nytt i forhold til rekruttering til vårt fag.

– Vi vet at det er flere fylker i landet som står uten søkbare tilbud på vg2 nå, der man må ty til andre løsninger, som for eksempel 1+3 eller 0+4-løp (dvs. at elevene begynner tidligere i lære). For mange fungerer dette bra, og det kan gi enda mer spisset opplæring i faget, men det krever også mer av bedriftene som skal ta imot svært unge elever. Det krever også at bransjen er «på hugget» for å tiltrekke seg elevene tidligere. VBL har som kjent utviklet mye nytt rekrutteringsmateriell og har de to siste årene kjørt kampanjer på sosiale medier for å gjøre faget mer kjent. Vi håper dette oppleves som en god støtte til det lokale arbeidet som gjøres, sier Dyrnes og fortsetter:

– Men, igjen, uten skoletilbud hjelper rekrutteringskampanjer lite. Som standard kreves det at man har minimum 12-15 elever for at det skal opprettes en skoleklasse. Dette handler om økonomi, og hvordan skoleplassene er finansiert. Det er gjerne dårlig økonomi for fylket å opprette halvfulle klasser. En del steder får de det allikevel til. Fylket har ifølge Opplæringsloven en viss forpliktelse til å dekke kompetansebehovet til det lokale næringslivet, men samtidig skal det tas hensyn til hva ungdommen ønsker selv, og fylket skal sørge for at elevene skal kunne fullføre den utdanning de starter på.

– VBL erfarer derfor at det kreves mye jobb opp mot fylkeskommunen, skolen og bedriftene for å  få etablert skoletilbud der hvor det ikke er mange nok søkere til å fylle en klasse. I disse tilfellene er det ofte avgjørende at bedriftene kan garantere for læreplasser for at fylket skal endre på sin tilbudsstruktur.

– VBL bidrar gjerne i dialogen med fylket og skolen, men vi er helt avhengig av at bedriftene er med, og at de står klare til å følge opp, sier Ane Dyrnes.

Kombiklasser

Styreleder i VBL, Jan Henrik Nygård, understreker også at VBL er på ballen.

– Det viktigste arbeidet fremover er å få aksept for kombiklasser i alle fylker der man samler de mindre fagene i én klasse, kjører fellesfag og felles hms, lift, stillaser m.m. Denne modellen krever at fagdelen tas i samarbeid med lokale bedrifter kombinert med e-læring og fjernundervisning. Det er en modell som kan bidra til at utdanningstilbudet til våre fag opprettholdes i hele landet, sier Nygård.